Først ake, så pannekake

Duvende bred og nypreparert ligger skråningen foran Ida (3), Petter (4) og mamma Randi Hallem. Ved siden av dem står boden med matter og akebrett til alle som benytter anlegget ved Leksdal skistadion. I bunnen venter den snekrede gapahuken med sittebenk og bålplass.

Det er bare noen minutter siden Ida og Petter ble hentet i barnehagen. Istedenfor å dra hjem til middagslaging, tv-titting og andre gjøremål, har de tatt turen opp til Marka sammen med mamma. Den neste timen skal brukes på lek, moro – og spikking. Fire år gamle Petter er veldig klar over at mellom termosen og appelsinen i sekken hans, ligger spikkekniven i sliret.

Klargjør veden

Søskenparet vurderer den velkjente bakken med blikket. Mens Ida smiler og setter seg ned på akematta sammen med mamma Randi, erklærer Petter at han ikke skal ake i dag. Han skal klargjøre veden til bålet, og tar beina fatt for å være sikker på at han kommer trygt ned til gapahuken.

Som leksdalinger flest har søskenparet vært her mange ganger. Oftest har de ski på beina. Likevel er det skråningen nedenfor stadion som har gitt dem mest glede.

Stadig flere, også utenfor Leksdal, finner veien opp i Marka på vinterstid. Det er synes leder i Leksdal IL, Gunnar Rønning Ystad, er positivt. Sammen med de andre ildsjelene i idrettslaget jobber han for at så mange som mulig skal komme seg ut og være i aktivitet. Nå når vinterferien er i gang, understreker han at både veien opp til stadion, parkeringen og lån av akebrett er gratis, slik det pleier å være.

– Akebakken kan være en fin innfallsvinkel til løypenettet, men for mange er den et mål i seg selv, sier Ystad.

I helgene selges det pølser og vafler i hytta på stadion. De som tar turen opp til Fånettvatnet, kan komme inn i idrettslagets nykjøpte hytte for kaffe, saft og sjokolade.

– Når det regner i sentrum, snør det ofte i Marka. Her er alle velkomne! Løypene og akebakken blir stadig preparert av en aktiv dugnadsgjeng. Er det mye vind, kan du gå i le bortover Hallemsvollen. Tar du turen oppover mot Fånettvatnet, vil du på veien oppover få utsikt over Leksdalsvatnet.

Så enkel som mulig

Mamma Randi er mest opptatt av at turen skal være så enkel at den lar seg gjennomføre en helt vanlig ettermiddag. Oppakningen kan være liten og turen kort. Noen appelsiner, et par sugerør, ferdiglaget pannekakerøre og ei panne gir et velkomment avbrekk.

– Når vi kommer oss ut slik, får vi vært sammen på en helt annen måte enn vi gjør når vi drar hjem som vi pleier, sier Randi Hallem.

På sommerstid har familien tatt turen til fjæra med gummistøvler, bøtter og pølser i sekken.

Duften av middag

– Jammen er Ida tøff, utbryter storebror Petter når lillesøstera er ferdig med akingen og hjelper mamma Randi med å tenne bålet. Det gnistrer fra veden og duften av middag blander seg sammen med lukta fra røyken. Petter suger juice direkte fra appelsinen mens han ser på bålet og pannekaka som snart skal være ferdig stekt.

– Ikke sant det var bra at jeg hadde med kniven? Da fikk jeg spikket veden akkurat passelig stor for bålet!